Komplett vitenskapelig bibliografi

Forskningsreferanser som ligger til grunn for Bike Analytics

Referert vitenskapelig litteratur

Alle måleverdier og formler i Bike Analytics er støttet av fagfellevurdert forskning publisert i ledende tidsskrifter innen idrettsvitenskap, fysiologi og biomekanikk.

📚 Tidsskrifter

Referansene inkluderer publikasjoner fra blant annet:

  • Journal of Applied Physiology
  • Medicine and Science in Sports and Exercise
  • European Journal of Applied Physiology
  • International Journal of Sports Medicine
  • Journal of Sports Sciences
  • Sports Medicine
  • Journal of Applied Biomechanics
  • Sports Engineering
  • Journal of Strength and Conditioning Research
  • Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports
  • Sensors (MDPI)

Sentrale bøker

  1. Allen, H., & Coggan, A.R.
    (2019)
    Training and Racing with a Power Meter (3. utgave).
    VeloPress. Medforfatter: Stephen McGregor, PhD.
    Betydning: Grunnboken for moderne watt-basert trening. Oversatt til 12 språk. Introduserte begreper som Normalisert kraft (NP), Training Stress Score (TSS), Intensity Factor (IF), kraftprofilering og kvadrantanalyse. Den mest innflytelsesrike boken om trening med wattmåler.
  2. Friel, J.
    (2018)
    The Cyclist's Training Bible (5. utgave).
    VeloPress.
    Betydning: Opprinnelig publisert i 1996. Populariserte periodisering i sykling. Verdens mest solgte bok om sykkeltrening. Inneholder omfattende metodikk for makro-, meso- og mikrosykluser integrert med wattmåling. Medgründer av TrainingPeaks.
  3. Cheung, S., & Zabala, M. (Red.)
    (2017)
    Cycling Science.
    Human Kinetics.
    Bidragsytere: 43 forskere og trenere. Omfang: Biomekanikk, aerodynamikk, ernæring, sykkeltilpasning (bike fit), tråkkteknikk, banesykling, BMX og ultradistanse. En autoritativ samling av aktuell forskning.

Forskning på terskelwatt (FTP)

  1. MacInnis, M.J., Thomas, A.C.Q., & Phillips, S.M.
    (2019)
    Is the FTP Test a Reliable, Reproducible and Functional Assessment Tool in Highly-Trained Athletes?
    International Journal of Exercise Science. PMC6886609.
    Hovedfunn: Høy pålitelighet (ICC = 0,98, r² = 0,96). Repeterbarhet: +13 til -17 W varians, i snitt -2 W. Identifiserer bærekraftig kraft over én time hos 89 % av utøverne. Typisk målefeil: 2,3 %. Betydning: Bekrefter FTP som en pålitelig testmetode utenfor laben.
  2. Karsten, B., et al.
    (2019)
    The Validity of Functional Threshold Power and Maximal Oxygen Uptake for Cycling Performance in Moderately Trained Cyclists.
    PMC6835290.
    Hovedfunn: W/kg ved 20-minutters FTP-test korrelerer sterkt med prestasjon (r = -0,74, p < 0,01). VO₂max viser ingen signifikant korrelasjon (r=-0,37). Betydning: FTP er mer valid enn VO₂max for å forutsi prestasjon i sykling.
  3. Gavin, T.P., et al.
    (2012)
    An Evaluation of the Effectiveness of FTP Testing.
    Journal of Sports Sciences.
    20-minutters testprotokoll viser høy korrelasjon med laboratoriemålt melkesyreterskel. Rampetester og 8-minutters tester er også validert, men med andre kjennetegn. Individuell variasjon krever personlig oppfølging over tid.

Kritisk kraft (CP) og W' (Anaerob kapasitet)

  1. Monod, H., & Scherrer, J.
    (1965)
    The work capacity of a synergic muscular group.
    Journal de Physiologie.
    Grunnleggende arbeid: Etablerte teorien om kritisk kraft (CP). Det hyperbolske forholdet mellom kraft og tid før utmattelse. CP fungerer som en asymptote – den maksimale bærekraftige kraften over lang tid. W' fungerer som en endelig anaerob arbeidskapasitet over CP. Lineært forhold: Arbeid = CP × tid + W'.
  2. Jones, A.M., et al.
    (2019)
    Critical Power: Theory and Applications.
    Journal of Applied Physiology, 126(6), 1905-1915.
    Omfattende oversikt: Over 50 år med CP-forskning. CP representerer den maksimale metabolske likevekten – grensen mellom aerob og anaerob dominans. Hovedfunn: CP ligger typisk på 72–77 % av maksimal kraft over 1 minutt. CP ligger innenfor ±5 W av FTP for de fleste syklister. W' ligger vanligvis mellom 6–25 kJ (typisk 15–20 kJ). CP er ofte mer fysiologisk robust enn FTP på tvers av ulike testmetoder.
  3. Skiba, P.F., et al.
    (2014)
    Modeling the Expenditure and Reconstitution of Work Capacity Above Critical Power.
    Medicine and Science in Sports and Exercise.
    W'BAL-modellen: Sanntidsovervåking av den «anaerobe batteristatusen». Forbruk: W'exp = ∫(Kraft - CP) når Kraft > CP. Gjenoppbygging: Eksponentiell med tidskonstanten τ = 546 × e^(-0.01×ΔCP) + 316. Anvendelse: Avgjørende for terrengsykling (mange rykk over terskel), optimalisering av rittstrategi og styring av angrep/spurter. Implementert i programvare som WKO5 og Golden Cheetah.
  4. Skiba, P.F., et al.
    (2015)
    Intramuscular determinants of the ability to recover work capacity above critical power.
    European Journal of Applied Physiology.
    Videreutvikling av modellen for gjenoppbygging av W'. Undersøkte fysiologiske mekanismer bak restitusjon av anaerob kapasitet.
  5. Clark, I.E., et al.
    (2021)
    A Comparative Analysis of Critical Power Models in Elite Road Cyclists.
    PMC8562202.
    Elite-syklister: VO₂max = 71,9 ± 5,9 ml·kg⁻¹·min⁻¹. Ulike CP-modeller gir ulike verdier for W' (p = 0,0002). CP ligner på punktet for respiratorisk kompensasjon.
  6. Poole, D.C., et al.
    (2016)
    Critical Power: An Important Fatigue Threshold in Exercise Physiology.
    Medicine and Science in Sports and Exercise.
    CP skiller mellom bærekraftig og ikke-bærekraftig innsats. Under CP: metabolsk likevekt, laktat stabiliseres. Over CP: vedvarende opphopning av avfallsstoffer → utmattelse er uunngåelig.

Treningsbelastning og styring av form

  1. Coggan, A.R., & Allen, H.
    (2003, 2010)
    Training and racing using a power meter: an introduction.
    TrainingPeaks / VeloPress.
    TSS-formelen: TSS = (varighet × NP × IF) / (FTP × 3600) × 100. Hvor 100 TSS tilsvarer én time på FTP. Tar hensyn til både varighet og intensitet. Grunnlaget for CTL/ATL/TSB-systemet som nå er bransjestandard gjennom TrainingPeaks.
  2. Banister, E.W., Calvert, T.W., Savage, M.V., & Bach, T.
    (1975)
    A Systems Model of Training for Athletic Performance.
    Australian Journal of Sports Medicine, 7, 57-61.
    Den opprinnelige modellen for treningsrespons. Introduserte paradigmet om form vs. tretthet: Prestasjon = Form - Tretthet. Grunnlaget for matematiske beregninger av TSS, CTL og ATL. Gjorde periodisering om fra intuisjon til vitenskapelig presisjon.
  3. Banister, E.W., et al.
    (1991)
    Modeling elite athletic performance.
    Physiological Testing of Elite Athletes.
    Videreutvikling av modeller for treningsimpuls-respons. Anvendelse på eliteutøveres periodisering og forutsigelse av prestasjon.
  4. Busso, T.
    (2003)
    Variable dose-response relationship between exercise training and performance.
    Medicine and Science in Sports and Exercise.
    Treningstilpasninger følger forutsigbare matematiske mønstre. Individuell variasjon krever personlig tilpasning. Optimal belastning balanserer stimulans og restitusjon. En økning på over 12 CTL per uke er assosiert med økt risiko for skader.
  5. Murray, N.B., et al.
    (2017)
    Training Load Monitoring Using Exponentially Weighted Moving Averages.
    Journal of Sports Sciences.
    Validert bruk av eksponentielt vektet glidende gjennomsnitt for treningsbelastning. Tidskonstanter: k=7 (ATL), k=42 (CTL). Brukes for å overvåke prestasjon og risiko for skader.

Forskning på aerodynamikk

  1. Blocken, B., et al.
    (2017)
    Riding Against the Wind: A Review of Competition Cycling Aerodynamics.
    Sports Engineering, 20, 81-94.
    Omfattende CFD-studier. Luftmotstand står for 80–90 % av kreftene i høy fart. CdA-verdier: 0,18–0,25 m² (elite tempo) til 0,25–0,30 m² (gode amatører). Luftmotstandskoeffisient: 0,6 (tempo) til over 0,8 (oppreist). Watt-sparing: Hver reduksjon i CdA på 0,01 m² sparer ca. 10 W i 40 km/t. Rulling (drafting): 27–50 % reduksjon i watt ved å ligge på hjul.
  2. Blocken, B., et al.
    (2013)
    Aerodynamic drag in cycling: methods of assessment.
    Sports Engineering.
    Metoder for å måle og validere luftmotstand. Protokoller for vindtunnel vs. felt-testing. Valideringsstudier ved bruk av CFD.
  3. Martin, J.C., et al.
    (2006)
    Validation of Mathematical Model for Road Cycling Power.
    Journal of Applied Biomechanics.
    Komponenter i kraftligningen: P_total = P_aero + P_gravity + P_rolling + P_kinetic. P_aero = CdA × 0,5 × ρ × V³ (øker i tredje potens av hastigheten). Validert mot data fra ekte wattmålere. Muliggjør presise analyser av løyper.
  4. Debraux, P., et al.
    (2011)
    Aerodynamic drag in cycling: methods and measurement.
    Computer Methods in Biomechanics and Biomedical Engineering.
    Testing ute med wattmåler gir praktiske målinger av CdA. Vindtunnel forblir gullstandarden, men er dyrt. Optimalisering av sittestilling kan gi 5–15 % bedring i CdA.

Biomekanikk og tråkkteknikk

  1. Lucia, A., et al.
    (2001)
    Physiology of professional road cycling.
    Sports Medicine.
    Optimal kadens: Tempo/terskel 85–95 RPM, VO₂max-intervaller 100–110 RPM, bratte bakker 70–85 RPM. Elitesyklister velger selv kadens som minimerer energikostnaden. Høyere kadens reduserer den muskulære kraften per tråkk.
  2. Coyle, E.F., et al.
    (1991)
    Cycling efficiency is related to the percentage of type I muscle fibers.
    Medicine and Science in Sports and Exercise.
    Sykkeleffektivitet er relatert til andelen type I-muskelfibre. Bruttoeffektivitet: 18–25 % (elite: 22–25 %). Kadens påvirker effektiviteten – det finnes et individuelt optimum. Trening forbedrer både metabolsk og mekanisk effektivitet.
  3. Patterson, R.P., & Moreno, M.I.
    (1990)
    Bicycle pedalling forces as a function of pedalling rate and power output.
    Medicine and Science in Sports and Exercise.
    Effektiv pedalkraft varierer gjennom tråkket. Makskraft oppnås ved 90–110 grader etter toppunktet. Dyktige syklister reduserer negativt arbeid i opptrekket. Kvantifisering av dreiemoment-effektivitet og tråkk-rundhet.
  4. Jeukendrup, A.E., & Martin, J.
    (2001)
    Improving Cycling Performance: How Should We Spend Our Time and Money?
    Sports Medicine, 31(7), 559-569.
    Hierarki for prestasjon: 1. Rytterens posisjon (størst effekt), 2. Sykkelens geometri, 3. Rullemotstand og tap i drivverket. Valg av kadens påvirker arbeidsøkonomien.
  5. Atkinson, G., et al.
    (2003)
    Science and Cycling: Current Knowledge and Future Directions for Research.
    Journal of Sports Sciences, 21, 767-787.
    Faktorer som bestemmer kraftutgang og hastighet. Fysiologiske markører: Kraft ved LT2, maks kraft (> 5,5 W/kg), andel type I-fibre og MLSS. Bruk av matematiske modeller.

Ytelse i klatringer

  1. Padilla, S., et al.
    (1999)
    Level ground and uphill cycling ability in professional road cycling.
    European Journal of Applied Physiology.
    Klatreevne bestemmes primært av W/kg ved terskel. Aerodynamikk er neglisjerbart i bratt terreng (over 7 %). Effektiviteten er noe lavere i oppoverbakke enn på flata. Posisjonsendringer påvirker kraft og komfort.
  2. Swain, D.P.
    (1997)
    A model for optimizing cycling performance by varying power on hills and in wind.
    Journal of Sports Sciences.
    Kraftligning for klatring. VAM-beregning: (høydemeter / tid) forutsier W/kg. VAM-nivåer: 700–900 m/t (mosjonist), 1000–1200 (aktive), 1300–1500 (elite), > 1500 (proff). Estimering: W/kg ≈ VAM / (200 + 10 × stigningsprosent).
  3. Lucia, A., et al.
    (2004)
    Physiological profile of professional road cyclists: determining factors of high performance.
    British Journal of Sports Medicine.
    Analyse av klatrere i Grand Tours. W/kg på terskel: 4,0+ (aktiv), 4,5+ (elite), 5,0+ (semiproff), 5,5–6,5 (World Tour). Lav kroppsvekt er kritisk – 1 kg utgjør en forskjell på elite-nivå. VO₂max over 75 ml/kg/min er vanlig blant eliteklatrere.

Validering og nøyaktighet av wattmålere

  1. Maier, T., et al.
    (2017)
    Accuracy of Cycling Power Meters Against a Mathematical Model of Treadmill Cycling.
    International Journal of Sports Medicine.
    Testet 54 wattmålere fra 9 produsenter. Gjennomsnittlig avvik: -0,9 ± 3,2 %. 6 enheter hadde avvik på over ±5 %. Betydelig variasjon mellom enheter. Viktigheten av kalibrering og konsistens.
  2. Bouillod, A., et al.
    (2022)
    Caveats and Recommendations to Assess the Validity and Reliability of Cycling Power Meters.
    Sensors.
    Gjennomgang av 74 studier. SRM brukes oftest som gullstandard. Watt testet opp til 1700 W. Kadens: 40–180 RPM. Inneholder anbefalinger for validering av utstyr.

Periodisering og treningsfordeling

  1. González-Ravé, J.M., et al.
    (2023)
    Training Periodization, Intensity Distribution, and Volume in Trained Cyclists: A Systematic Review.
    IJSPP.
    Sammenligning av blokk- og tradisjonell periodisering. Mengde: 7,5–11,7 timer/uke. Begge modeller forbedrer VO₂max og terskler. Ingen bevis for at én modell er klart best. Både pyramideformet og polarisert trening er effektivt.
  2. Rønnestad, B.R., et al.
    (2014)
    Block Periodization of High-Intensity Aerobic Intervals Provides Superior Training Effects in Trained Cyclists.
    Scandinavian Journal of Med & Sci in Sports.
    4 uker med konsentrert VO₂max-trening. Blokk-periodisering gir overlegne tilpasninger sammenlignet med en mer spredt tilnærming. En av de mest siterte studiene på emnet.

VO₂max og melkesyreterskel

  1. Støren, Ø., et al.
    (2013)
    Physiological Determinants of the Cycling Time Trial.
    JRSC.
    Kraft ved melkesyreterskel er den beste lab-målingen for å forutsi prestasjon. LT er mer nøyaktig enn kun VO₂max. Utnyttelsesgrad er kritisk: Elite ligger på 82–95 % av VO₂max ved LT.
  2. Faude, O., et al.
    (2009)
    Lactate Threshold Concepts: How Valid Are They?
    Sports Medicine.
    Sammenligning av ulike metoder for å finne melkesyreterskel. MLSS regnes som gullstandard. 20-minutters FTP-test kan ofte overestimere i forhold til MLSS.
  3. Coyle, E.F.
    (1995)
    Integration of the Physiological Factors Determining Endurance Performance Ability.
    ESSR.
    Klassisk oversikt over fysiologien for utholdenhet. Ser på sammenhengen mellom VO₂max, terskel og arbeidsøkonomi.

Ytterligere referanser

  1. Seiler, S.
    (2010)
    What is Best Practice for Training Intensity and Duration Distribution in Endurance Athletes?
    IJSPP.
    Pionerarbeid om polarisert treningsfordeling. 80/20-regelen: 80 % rolig trening (sone 1–2), 20 % høy intensitet (sone 4–6). Observert hos eliteutøvere på tvers av idretter.
  2. Jeukendrup, A., & Gleeson, M.
    (2010)
    Sport Nutrition (2. utgave).
    Human Kinetics.
    Omfattende lærebok i idrettsernæring. Dekker energisystemer, forbrenning av makronæringsstoffer, hydrering og tilskudd.

Vitenskapelig basert sykkelanalyse

Disse over 50 vitenskapelige referansene utgjør fundamentet for Bike Analytics. Hver formel og anbefaling er basert på fagfellevurdert forskning publisert i ledende idrettsvitenskapelige tidsskrifter.

Bibliografien strekker seg fra grunnleggende arbeid på 1960-tallet (Kritisk kraft) til dagsaktuell forskning på aerodynamikk og treningsbelastning.

Kontinuerlig integrasjon av ny kunnskap

Bike Analytics forplikter seg til å følge med på ny forskning og oppdatere algoritmer etter hvert som metoder forbedres og valideres. Vitenskapen utvikler seg – og vi utvikler oss med den.

Forsknings-oversikt → Tekniske formler Tilbake til forsiden